Den
mislykkede kampen mot terrorism
Af
Kåre Willoch
Förre ledaren av det konservativa partiet och
statsminister i Norge
19 november 2003
Aviser i flere land har nylig brakt flere store
annonser mot selvmordsbombere. De vil neppe hjelpe. Man
bør heller angripe årsakene til denne
fryktelige formen for krig.
Det er sammenheng mellom militær avmakt overfor
urett, og bruk av terror. Atomvåpnene er en del av
en parts knusende overmakt i Midtøsten. Vesten vil
- med gode grunner - hindre at flere land i
Midtøsten får slike. Men USA av-viser
kritikk mot Israels atomvåpen. Om det har lederen
for den arabiske liga, Amr Moussa, sagt at "dette er en
dob-beltmoral som vil ødelegge kampen mot
terrorismen."
Noen håper at kampen mot dem som stod bak
angrep-ene mot USA 11. september 2001, og fjerningen av
Saddam Husseins terrorregime i Irak, kan gjøre
slutt på slik brutal vold. Men, sier den
tidl-ig-ere sjefen for Israels sikkerhets-tjeneste, Ami
Ayalon; "De som ønsker "seier" over terror uten
å angripe de underliggende frustra-sjoner
ønsker en krig uten ende." Om disse frustra-sjoner
sa Pakistans president Pervez Musharaff på
terrorkonferansen i New York i sptember i år:
Muslimer føler at deres krav blir over-sett, noe
som fører til en følelse av mismot. Dette
er en direkte årsak til selvmords-bomb-ere og
terror".
Disse ord minner om Bill Clintons uttalelse at "I en
verden hvor det ikke er mulig for oss å okkupere,
fengsle eller beseire enhver som måtte ønske
å gjøre oss ille, trenger vi å arbeide
hardere for å få en verden med flere venner
og færre terrorister" (Aftenposten 03.11.2003).
Meningsmålinger viser at dette har lykkes
dårlig. Andelen av befolkningen som har en
fordelaktig oppfatning av USA har i de to siste år
sunket fra 61% til 15% i Indonesia og fra 52% til 15% i
Tyrkia.
Det er sagt at hvis man dreper to av ti terrorister,
vil man ifølge israelsk logikk ha 8 igjen.
Ifølge palestinsk logikk vil det nye antallet bli
12. Dette forklarer at Israels forsvarssjef Moshe Yalon
nylig uttalte at Israels harde politikk overfor
palestinerne virker mot sin hensikt ved at den styrker
ekstremistene på pale-stinsk side
. i strid
med Israels strategiske interesser. (Aftenposten
31.10.-2003)
Dette stemmer med det som Thomas L. Friedman skrev i
New York Times allerede 3. april 2002: "Det som Osama Bin
Laden ikke fikk til den 11. septem-ber slippes nå
løs ved konflikten mellom Israel og palestinerne;
"a clash of civilizations" ". Men skal man lykkes med
å hindre større ulykker, må man
også merke seg Paul Krugmans ord at " USA vil tape
kampen mot terrorismen hvis amerikanerne ikke anstrenger
seg for å forstå hvorledes andre tenker" (IHT
29.10.03).
Som eksempel på holdninger som kan skjerpe
motsetninger kan nevnes en uttalelse av en kjent norsk
kristenleder, som nok er representativ for meningsfeller
i mange land. Han skriver at " Det har også til
fulle gått slik Gud gjennom sin engel og gjen-nom
Rebekka forkynte for verden. Det arabiske folk har
vært et vill-asen som alltid har vært i
konflikt, både inn-byrdes og i forhold til andre
etiske grupper. Særlig har de stått i
motsetning til det jødiske folk. " (Kjell Furnes i
"Ordet og Israel" (nr. 3 - 2003).
Andre kan man mene at Vestens folk, som har
ført historiens blodigste kriger seg imellom, og
brukt verden som slagmark, ikke bør betrakte
arabere som mer "vill-asen" enn seg selv. Og det var jo
ikke arabere, men euro-peere som begikk alle tiders mest
groteske forbrytelser mot jødefolket. Men slike
negative hold-ninger til fremmede folkeslag som Furnes
finner belegg for i Bibelen, har likevel innflytelse
på vestlig politikk.
Krigen i Irak ville ha skapt enda høyere risiko
for en utdypning av motsetninger som skaper terrorisme,
hvis ikke alle kristne trossamfunn - unntatt de som leder
bønnestundene i Det hvite hus - og Frankrike og
Tyskland - hadde markert at denne krigen ikke stod mellom
religioner, at den ikke var noe "korstog". Men kirkenes
og vestlige makters motstand mot krigen var ikke
ti-l-strekkelig til å fjerne det bilde av en
aggressiv vestlig verden som er rotfestet siden
korstog-enes tid, og som blir markert hver dag gjennom
fjernsynsbilder fra Irak og Pale-stina. Paul Krugman
skrev i Inter-nati-onal Herald Tribune 17.05.2003 at
"Krigen i Irak
gjorde terroristene en tjeneste.
"
Man kan heller ikke regne med at ikke-vestlige folk
oppfatter det som mer heltemodig å skyte granater
mot bolighus fra fly enn å sprenge seg selv i
luften. Og når vi blir rystet over
selvmords-bombere, kan andre folk komme til å tenke
på at raketter og granater finansiert fra USA
dreper mange flere uskyldige sivile. Det kan bli et
forferdelig problem at mange utenfor Vesten kan
misforstå Vesten, og tro at vi først og
fremst er mot former for vold som USA og Israel ikke kan
bruke selv.
Noen av de som blir terrorister idag, kan også
ha i tankene de resultater som jødiske terrorister
oppnådde da de drev palestin-ere ut av
områder som skulle bli deler av Israel. Mange i
Vesten mener nå at araberne ikke kan kreve at de
fordrevne skal få vende tilbake, slik folkeretten
krever. Man er mot at terrorismen skal gi resultater, men
for at den skal gjøre det i spesielle
tilfelle.
Vesten bør legge større vekt på
det man vet om årsakene til terrorismen, og satse
langt mer for å fjerne dem.
In
English
©
TFF and the
author
Tell a friend about this article
Send to:
From:
Message and your name
|