Valget
i Sri Lanka
Presidenten vant første runde
Av
Jørgen
Johansen
Centre
for Peace Studies, Tromsø Universitet,
Norge
TFF styrelse
medlem
19 april, 2004
Det er lite vann i bassengene etter fire måneder
uten regn. Men Colombo har ikke opplevd mange
"power-cuts" den siste tiden. Grunnen er ganske enkelt at
myndighetene ikke vil vise at de har problemer med
kraftforsyningen rett før et valg. Slikt
påvirker velgerne negativt for de partier som har
sittet ved makten frem til i dag. I ukene som kommer
regner folk med at strømmen forsvinner noen timer
hver dag. Dessuten har Buddha, Kristus, Rama, Muhammed
eller hvem du ellers tror på vist seg fra sin beste
side og vi fikk skikkelige ettermiddagsregn de siste tre
dagene før valget. I Sri Lanka er de fleste store
religioner godt representert og de er viktige faktorer i
valgkampen. Det er derfor godt om religiøse
høytidsdager og selvsagt er det røde dager
i kalenderen ved hver fullmåne. Men landet er delt
etter mange andre linjer enn religion. Som for alle andre
stater er det viktige klasseforskjeller, det er by mot
land, et kastesystem kompliserer det hele, forskjellige
politiske retninger dominerer bildet og ikke minst de to
store og flere små etniske grupper. Konflikten
mellom singalesere og tamiler er den skillelinjen som
på overflaten har dominert denne te-dyrkende
øya siden de ble frie fra det brittiske
koloniveldet i februar 1948. Den tamilske minoriteten har
siden selvstendigheten vært diskriminert og mange
tamiler hadde i årtier ikke engang rett til
statsborgerskap. Virkeligheten er selvsagt langt mer
kompleks. De vel 12 millioner stemmeberettigede som andre
april valgte parlamentsrepresentanter er en meget
sammensatt gruppe. 225 valgte representanter skal lede
landets i den nærmeste fremtid. Oppgaven er ikke
lettere i dag enn tidligere i landets
femtiseksårige historie.
De mange forskjellige identiteter øyas
innbyggere har samles i EN ved noen få tilfeller.
Når landslaget i cricket spiller mot Australia er
de alle fra Sri Lanka. Da glemmes religion,
partipolitikk, etnisk tilhørighet, krig, valgkamp
og klassebakgrunn. Selv etter flerfoldige forsøk
har jeg ikke lykkes å trenge gjennom for å
forstå hva som gjør dette spillet så
populært i hele det tidligere brittiske imperiet.
Landslagstreneren i cricket har en status som få,
om noen, politikere kan måle seg med. For oss
utenforstående forblir cricket et mysterium. Min
avhengighet av å lytte på BBC Worldservice
når jeg er ut å reiser har gjort det umulig
å unngå disse merkelige referatene av et
spill som pågår i dager og har et poengsystem
som krever høyere matematikkunnskaper enn mine for
å forstå. Her i Sri Lanka er det en av de
veldig få samlende lidenskaper. En annen felles
faktor i valgkampen er at nesten alle er for "fred".
Landet er nedluset av plakater, annonser og politikere
som mener de har oppskriften til en fredlig fremtid.
Veien dit og innholdet i "freden" varier meget.
Jeg sitter på verandaen og leser dagens aviser
og er imponert av Sri Lankas høyteknologiske
standard. Daily News har en annonse der jeg kan få
kontinuerlige valgresultater på sms ved å
sende "POLL" til nummer 7777. Dagens besøk i den
lokale internettkafeen endte med et mindre sammenbrudd
på min laptop, men en selvlært butikkeier
håndterte IP-adresser og "Advanced Options" som
skulle ha imponert mine datateknikere ved Universitetet i
Tromsø. Tre minutter var nok til at alt fungerte
som før. En av de få ting som minner meg om
hvor jeg er er prisene og at vannflasken med "Eskimo
Mineral Water" garanterer at den ikke innholder verken
T-Coli eller E-Coli bakterier. Så fort jeg er ute
på gaten er det tiggere, stanken fra åpne
kloakker og små skitne butikkboder som
påminner meg om at de siste årenes
økonomiske vekst kun har kommet over- og
middelklassen til gode. Økningen i BNP har ikke
blitt distribuert til de som trenger den mest.
Valget er utlyst fire år
før den nåværende syvårsperioden
løper ut og det er kaos og splittelse på
så vel den singalesisk som den tamilske siden. De
to største partiene er United People's Freedom
Alliance (UPFA) og United National Party (UNP) har
henholdsvis et løv og en elefant som symbol. Det
er disse to symbolene som forventes å få
flest kryss i valget, men ingen fikk over femti prosent
av representantene. Nå venter mange uker med
forhandlinger om en koalisjonsregjering. Presidents parti
ble det største og forventes å samarbeide
med noen av de mindre partiene som er minst interessert i
å gi tamilene noen form for selvstendighet.
Tamilene har denne gang samlet seg rundt Tamil National
Alliance (TNA). Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE)
oppfordrer folk til stemme på dem. Det er
første gang LTTE "deltar" i et valg. Tidligere har
det vært geværpipen og ikke stemmeseddel som
skulle tale deres sak. Om resultatet er en oppmuntring
til å fortsatt satse på stemmeseddel som
politisk redskap er det ingen som vet i dag.
Statsminister de siste
årene har vært Ranil Wickremesinghe fra UNP.
Hans manglende vilje til å involvere president
Chandrika Kumaratunga i de fredsforhandlinger Norge har
vært involvert i er en viktig faktor til at valget
kom nå. Presidentembetet i Sri Lanka er konstruert
etter fransk modell og deler mye av den utøvende
makten med statsministeren og dennes regjering. Dette har
vist seg å fungere dårlig når de kommer
fra forskjellige partier og ikke kan samarbeide
særlig godt. Et høytravende maktspill de
siste årene nådde sitt høydepunkt den
syvende januar i år da presidenten like godt
oppløste Parlamentet og brukte sin grunnlovfestede
makt til å utlyse valg. Norges bidrag til denne
avgjørelsen skal ikke undervurderes. Hun har mer
enn antydet at nyvalget kom som et resultat av at hun var
ekskludert fra fredsforhandlingene.
Også på den tamilske
siden har det skjedd dramatiske ting den siste tiden. Den
militære kommandøren for LTTE i den
østlige provinsen, Vinayagamoorthy Muraleetharan
("Karuna Amman") har brutt med LTTEs ledelse i nord og
opprettet en egen enhet. Dette kom som et sjokk på
mange både utenfor og innenfor de tamilske
miljøene. Karuna er kjent for å ha utviklet
den tamilske motstandsbevegelsen fra en liten
geriljagruppe til en stor og effektiv hær. Han har
vært med å bekjempe så vel Sri Lankas
egen arme som de indiske såkalte fredsopprettende
styrkene som han bekjempet sammen med den Sri Lankeiske
hæren. Tidligere har alle utbrytere fra LTTE
effektivt blitt eliminert fra jordens overflate. Et
"fatwa" over Karuna er allerede utlyst, men denne gangen
har utbryteren en stor majoritet av LTTEs soldater med
seg og kontrollerer et stort territorium. Utgangen av
dette dramaet er ikke gitt uansett hvordan valgresultatet
blir.
De fleste nordmenn har
fått med seg at Norge og Erik Solheim har hatt en
rolle i de forhandlinger som har pågått de
siste årene. Litt varierende fremstillinger om hva
de egentlig gjør har kommet fra UD. Den for noen
år siden så omtalte "fredsnasjonen Norge" har
ikke maktet å levere så mange resultater. Den
siste tiden har det derfor vært lagt stor vekt
på at "vi kun legger forholdene til rette" for
forhandlinger. Noe ansvar for forhandlingenes innhold og
resultat har man ikke påtatt seg. Det ligger nok
mange avveielser bak disse ulike innstillinger. At det
har vært er relativ våpenhvile de siste to
årene har tar man gjerne og deler "ansvaret" for.
At LTTE hoppet av forhandlingene i fjor, eller at
presidenten utlyste nyvalg og i praksis flyttet
forhandlingen flere hakk tilbake er man fra norsk hold
ikke like ivrige å ta på sin kappe.
Jeg vil nok gi mye kredit til
Norge for at det i to år har vært en
våpenhvile. Våpenhvile er alltid
første prioritet når krig pågår,
men det er langt til fred selv om de slutter å
skyte på hverandre. Og det kan være nyttig i
sammenhengen å poengtere forskjellen på
våpenhvileforhandlinger og fredsforhandlinger. Til
de første gir det mening i invitere de
aktører som har store hærer til disposisjon.
Skal det skapes fred må langt flere være med
på prosessene. I flere store dagsaviser på
valgdagen var det tatt inn helsiders annonser der
"concerned citizens" oppfordrer valgets vinnere til
å ikke uteslutte noen fra kommende
fredsforhandlinger. De hevder, og det er ikke vanskelig
å være enig, at dersom noen ekskluderes fra
forhandlingene kan det aldri oppnås varig fred.
Dette bør oppfattes som en klar beskjed til Norge.
Det er ikke lett å involvere flere, men erfaringene
viser at det finnes ingen snarveier til fred. Solheim og
company har til nå vist en imponerende
tålmodighet, la oss håpe at de også tar
seg tid til å inkludere flere aktører i
prosessen. Ikke alle på samme måte og samme
nivå, men varig og stabil fred handler mer om
inkludering enn ekskludering.
På kvelden og utovernatta
sitter jeg på en liten valgvake på hotellet
og drikker en flaske Lion-Lager sammen med en
håndfull av staben her på hotellet.
Mulighetene for at det blir utlyst utegangsforbud i natt
og i morgen er såpass stor at de har fått
beskjed om å overnatte på jobben. Det var en
positiv overraskelse at utegangsforbudet aldri ble
iverksatt.
Det er ikke alltid like lett
å presentere seg som nordmann i slike sammenhenger.
Blant tamiler er det åpenbart større
støtte for det norske arbeidet enn hos den
singalesiske befolkningen. Stemningene har også
endret seg over tid. Når nasjonalistiske singaleser
har brent dukker forestillende Solheim har det fått
visse medieoppslag i Norge; når avtaler har
skrevets under og håndslag symbolisert enighet har
dette rimelig nok fått større oppslag. Om
den veien de har valgt er rett veivalg er det mange
meninger om. I denne lille gruppen som følger
opptellingen på TV er det både tamiler og
Singaleser. Dette er typisk for de vestlige deler av
landet med hovedstaden som sentrum. De såkalte
Colombo-tamilene er relativt godt integrert i samfunnet.
Det er i øst og nord at de store forskjellene
merkes. LTTEs strikte disiplin og brutale maktmisbruk mot
annerledes tenkende har skapt en masse nye konflikter.
Det er delvis Norges "positive" holdning til og
forståelse for LTTEs krav som skaper mye av
fiendtligheten mot Norges innblanding. Det er ikke lett
for Singaleser å glemme LTTEs brutale
voldshandlinger fra 1983 fram til våpenhvilen for 2
år siden. Norge oppfattes som for LTTE-vennlig hos
veldig mange singalesere. Solheim har blitt symbolet for
denne innstillingen. Flere sentrale regjeringsfolk jeg
har snakket med mener at Vidar Helgesen er langt mer
nøytral og bør være den som
fortsetter forhandlingene etter valget. Og slike
forhandlinger handler om personrelasjoner så vel
som statsborgerskap, posisjoner, kreativitet og
konfliktkunnskap.
©
TFF & the author 2004
Tell a friend about this article
Send to:
From:
Message and your name
|