|
Splittelse
på alle sider
Av
Jørgen
Johansen
Centre
for Peace Studies, Tromsø Universitet,
Norge
TFF styrelse
medlem
19 april, 2004
Inngress
Valget i Sri Lanka andre april gav støtte til
president Kumaratunga, men uten eget flertall i
parlamentet er det langt frem. Det ble langt mindre vold
enn forventet og det forventede utegangsforbudet ble
aldri utlyst. Av de 225 representantene som ble valgt er
13 kvinner. Presidenten vil forsøke å
få gjennom en grunnlovsendring som gir henne og
embetet mer makt på bekostning av statsminisiteren.
Spørsmålet er om fredsforhandlingene blir
lettere etter dette.
Splittelser
To år med våpenhvile har skapt en ny
politisk virkelighet i Sri Lanka. Når krigen
pågikk var det lett å glemme interne
motsetninger i de forskjellige grupper. Nå som
muligheten til en fremtid uten terror, krig og
katastrofer åpner seg kommer interne motsetninger
opp til overflaten. Noen av disse er gamle konflikter,
andre oppstår som resultat av at maktkamp om
politisk lederskap og ressurser blir mer akutte. Valget i
Sri Lanka har vist en splittelse i nesten alle leirer.
Tamilene opplevde at Liberation Tigers of Tamil Eelan
(LTTE) sprakk, singaleserne så avgrunnen mellom
presidenten og statsministerne åpne seg,
buddhistene viste frem et reaksjonært
nasjonalistisk parti ved siden av Aryaratnes gandhistiske
Sarvodaya bevegelse og Sri Lanka Muslimske Kongress
(SLMC) sliter med å samle landets muslimer. Midt i
dette hete kaotiske bildet finner vi det lille kalde
landet Norge. Hva gjør de der og hvordan
påvirker Norge det som skjer?
Komplekse
konflikter
Fra langt hold ser det ut som om alle konflikter
handler om at to parter er uenige. De to aktørene
som har vært mest framme i mediebildet fra Sri
Lanka er de tamilske Tigrene og den srilankiske staten.
Men alle konflikter er komplekse, har en lang forhistorie
og det er langt frem til en stabil og varig fred. For
å gjennomskue hva det er som hender er det viktig
å forstå noe mer av kompleksiteten i disse
konfliktene.
Historiens
rolle
En del av konfliktene i Sri Lanka har røtter i
den situasjonen som oppstod når den tredje
europeiske okkupanten, Storbritannia, gav landet
selvstendighet i 1948. Tidligere hadde både
portugiser og nederlendere drevet handel, kristen
misjonering og røveri i stor skala. Britenes
sterke influens holdt i seg langt etter at landet ble
fritt. I ti år var landet styrt av kristne
singaleser med engelsk som offisielt språk. En
økende selvbevissthet fra singalesiske buddhister
resulterte i at singalesisk ble det eneste offisielle
språket og staten skulle "beskytte og fostre"
buddhisme. Valget i 1956 var preget av at man samtidig
markerte at det var 2500 år siden Buddha
døde.
Nasjonalisering
SWRD Bandaranaike vant valget
1956 og tross de sterke nasjonalistiske/buddhistiske
strømningene valgte han å forhandle med
tamilene om en form for autonomi i nord og øst.
Det resulterte i at han ble drept av en buddhistisk munk
tre år senere. Ved valget 1960 ble enken etter
Bandaranaike, Sirimavo, valgt til verdens første
kvinnelige statsminister. Hun fortsatte sin manns
nasjonalistiske politikk. Blant annet nasjonaliserte hun
oljeselskapene og skremte bort brittiske plantasjeeiere.
Tamilene
undertrykt
Tamilene ble i denne prosessen
de store taperne. Økonomiske nedgangstider,
økende diskriminering og singalesisk patriotisme
gjorde at tamilene ble en truet minoritet. På
tidlig syttitall ble flere lover vedtatt i parlamentet
som segregerte samfunnet med tamilene som tapere. Flere
demonstrasjoner overgikk i voldsomme sammenstøt
med politi og militære. Resultatet ble blant annet
at unntakstilstand ble utlyst i flere år.
Situasjonen for tamilene forverret seg hele
tiden.
Væpnet
kamp
Midt på syttitallet
begynte unge venstreorienterte tamiler en væpnet
kamp for en selvstendig tamilsk stat, Eelam.
Sammenstøtende resulterte ofte i mange sivile
ofre. En av de som var med den gang var Velupillai
Prabharakan som senere dannet LTTE. I 1983 eksploderte
kruttønnen da militante tamiler drepte en
militær patrulje i Jaffna. Singaleser svarte med
massive angrep på tamiler flere steder på
hele øya. Mange hundre ble drept og flere bydeler
jevnet med jorden. Dette året regnes som starten
på den borgerkrig som har dominert øya fram
til våpenhvilen 2002.
De farlige
tigrene
I denne krigen er det LTTE,
eller Tigrene som de kalles på folkemunne som har
fått størst oppmerksomhet. De har vært
sett på som brutale, farlige, dyktige og effektive
krigere. Sin etniske base har de i de nordlige og
østlige distriktene, men det bor også mange
tamiler i andre deler av landet og det er store
eksilmiljøer i mange land. Utenfra sett har de
vært ekstremt homogene, hierarkiske og med beinhard
disiplin. Ledelsen har kommet fra Jaffna og har
røtter i handels og fiskernes kaster. Gjennom
århundrene har disse hinduistiske kastene drevet
smugling og illegal handel i nærmest mafialignende
former. Det er denne organisasjonsstruktur som Tigrene
har arvet. Ingen opposisjon har vært tillatt og
enhver illojalitet har resultert i at vedkommende har
blitt eliminert. Men LTTE har tillatt at folk at forlatt
landet. Grunnen til dette har vært to: De vet at
umotiverte soldater ikke er bra i kamp og at
eksilmiljøene har vært viktige
finansieringskilder. Et eget "skatteinnkrevingssystem"
har fungert effektivt så vel i Sri Lanka som i de
land der storgrupper tamiler har slått seg ned.
Når det nå er andre og delvis tredje
generasjons flyktninger i eksilmiljøene er det
ikke lenger like lett å kreve inn "skatt" i USA,
Europa og Australia, der store deler av diasporaen
befinner seg. Dette har medført en viss
økonomisk bekymring sentralt i LTTE.
Fra gerilja til regulær
hær
Fra å være en
geriljagruppe som fikk opplæring og utstyr fra den
indiske etterretningstjenesten, Research and Analysis
Wing (RAW), har Tigrene utviklet seg til en regulær
arme som noen år senere kunne bekjempe de indiske
såkalte fredsbevarende styrkene som invaderte Sri
Lanka 1987. Litt senere slo de også tilbake Sri
Lankas egen hær i Jaffna. Den militære sjefen
for disse operasjonene var Vinayagamoorthy Muraleetharan,
alias Karuna. En mann fra østkysten av Sri Lanka.
Han har avansert innen LTTE for hvert militære slag
han har vunnet. Ryktene om hans brutalitet og styrke har
ingen grenser og overraskelsen var stor da han den 3.
mars fortalte de norske forhandlerne at han hadde brutt
med LTTEs ledelse i den nordlige provinsen. Karuna hadde
vært aktivt med i fredsforhandlingene og blitt
mottatt med nærmest en statsmanns ære i flere
land.
Tigrene splittes og folk
fordrives
Forvirringen var stor hos
tamiler verden over etter denne beskjeden. Også
helt sentrale folk innen LTTE var svært overrasket.
Hvilke konsekvenser dette får for
fredsforhandlingene er meget usikkert.
Fem dager etter valget angrep
LTTE Karunas styrker ved Verugal-elven. Utgangen på
disse konfrontasjonene er usikker. LTTEs
propagandaapparat forteller om veldige fremganger, men vi
får nok vente i uker for bildet av hva som skjer
blir korrekt. Røde Kors i området
rapporterer at minst tre tusen har flyktet fra
området så langt. Mye tyder på at
Tamilene som gruppe kommer til å stå svakere
etter denne splittelsen. Singalesiske nasjonalister
smiler når de ser at tamilene kriger
internt.
Forhandle uten militær
styrke
Hvorfor Karuna "startet eget" er
det nok ingen som vet med sikkerhet. Det har lenge pyrt
missfornøydhet i øst på grunn av at
de føler seg diskriminert av sine brødre og
søstere i nord. Øst-tamilene har ofret
mange flere liv i kampene og de har ikke fått like
meget tilbake i form av økonomiske midler og
ledende posisjoner innen LTTE. Tailene i de sentrale te-
og gummiplantasje områdene er relativt lite
berørt av dette. De tilhører de sene
innvandrerne fra India og er ikke like involvert i denne
politiske kampen. Men deres økonomiske og sosiale
situasjon er minst like dårlig som tamilene i de
østlige kystområdene.
Hvordan eventuelle fortsatte
forhandlinger etter at den nye regjering er på
plass skal forløpe er også meget usikkert.
Et annet spørsmål er selvsagt om Karuna, om
han overlever, kan være en forhandlingspart i tiden
som kommer? Ingen opposisjon eller utbryter har blitt
akseptert tidligere. De har alle blitt drept.
President mot
statsminister
På den singalesiske siden
har splittelsen mellom presidenten og statsministeren
vært et økende problem. Presisdent
Kumaratunga har lenge vært kritisert for å
utnytte sin makt. Hun har utnyttet grunnloven til det
ytterste for å styrke sin stilling. Hun har selv
tatt over kontrollen over Forsvars-, Massekommunikasjon-
og Innenriksdepartementet fra statsministeren. Dessuten
har Kumaratunga forlenget sin egen presidentperiode med
to år. President velges for syv år av gangen
men hun utlyste valg etter fem, og vant igjen i 2000.
Nå hevder hun at en seremoni ble avholdt i
hemmelighet 2002 og at det fra det tidspunkt hennes
nåværende presidentperiode skal regnes. Under
den andre runden med norske forhandlinger har det
vært statsministeren som har vært part i
forhandlingen og presidenten har følt seg satt
utenfor. Hun har flere ganger uttrykt at regjeringen har
gått med på for mange av tamilenes krav.
Blant annet er hun sterk motstander av at Tamilene skal
få tilført bistand direkte fra utenlandske
organisasjoner og stater.
Både Norge og FN har
fått sitt pass påskrevet av Kumaratunga for
å være alt for "tigervennlige". I forbindelse
med valget har hennes parti, United People's Freedom
Alliance (UPFA) inkludert blant annet Janatha Vimukthi
Peramuna (JVP). Dette er et parti med sterke singalesisk
sjåvinistiske trekk og en svært så
voldelig historie. JVP boikottet regjeringens innvielses
seremoni den 11 april. Dette er ett av tegnene på
den sterke splittelsen innen den nye regjeringen. Et
annet tegn er at den nye statsministeren undertegnet sin
egen avskjedssøknad allerede før han ble
innsatt i embetet. Dette for å bane veien for en
fremtidig endring av grunnloven som gir presidenten mer
kontroll over den utøvende makten. Også det
ekstremt nasjonalistiske buddhistiske partiet kan
muligens inngå i en koalisjon som støtter
presidenten. Ingen forventer seg at den koalisjon UPFA
kommer til å danne vil ha særlig mye til
overs for tamilske krav. Og om de vil ha Norge som
"tilretteleggere" for fortsatte forhandlinger vet vi
heller ikke.
Økonomisk vekst og
fattigdom
Sri Lankas økonomi har,
på tross av krigen, vært voksende de siste
årene. Våpenhvilen har gitt den enda mer
fart. En velstand som har kommet middelklassen til gode
er klart synlig i hovedstaden Colombo. Veksten har ikke
blitt distribuert til de fattige, og klasseskillene er
økende i Sri Lanka. Regjeringen har til og med
innført ulike former for "skatteamnesti" for de
rikeste. Forretningsstanden ønsker seg stabile og
forutsigelige forhold. Dette er nødvendig
får investeringer og for å trekke tilseg
utenlandsk kapital. Joint Business Forum (JBF) uttalte
før valget et ønske om en sterk regjering,
uansett hvilket parti den ble ledet av. Japanske
bedrifter forventes stå fremst i køen av
utenlandske investorer når våpenhvilen blir
mer permanent.
Norges rolle
Utenriksdepartementet i Oslo har
den siste tiden endret beskrivelsen av den rollen de har
i de forhandlingsprosesser Norge er involvert i. Nå
heter det at "vi kun legger forholdene til rette" for at
partene skal kunne forhandle. Norge er ikke lenger
forhandler. Dette medfører sikkert en del
riktighet. Men det er ikke uproblematisk å skille
prosessen fra innholdet i slike sammenhenger. "Hvordan",
"med hvem" og "hvor" er selvsagt også politiske
spørsmål. Mange på den statlige siden
av forhandlingsbordet mener at Norge har gjort sitt.
Deres støtte til tamilene er så dårlig
skjult at de blir sett på som part i saken. En av
det vanligste positive kommentarene en hører om
Erik Solheim er at han har i alle fall vist stor
tålmodighet. Og det ER en viktig egenskap i slike
jobber. Solheim og UD skal ha en stor del av æren
for våpenhvilen. Etter 19 år med terror,
overgrep, massakre og borgerkrig er våpenhvile en
stor fremgang. Men forskjellen på våpenhvile
og varig fred er meget stor. Det er nå en helt
annen prosess som må til. Langt flere må
inviteres til forhandlingsbordet for at en reell skal bli
virkelighet. Det er de militære aktørene som
kan få til våpenhvile, men de kan ikke bygge
fred. Virkelig fred vil måtte inkludere mange
aktører i hele samfunnet OG flere eksterne
aktører.
India er på manges lepper
som en mulig arvtager etter Norge, men etter den
mislykkede invasjonen i 1987 har de nok vanskelig for
å bli akseptert. Den statlige hæren og
tigrene hjalp hverandre den gangen med å kaste ut
indierne. Noen hevder at USA må inn med
militær styrke for å opprette ro og orden.
Det er et stort spill meg mange
aktører i denne type forhandlinger. Mange av dem
er eksterne. Norge er derfor nøye med å
informere de stater som er berørt av, og spiller
en rolle i konflikten. India blir regelmessig informert
om samtalene, Japan holdes orientert og både EU og
USA har god innsyn i det som skjer.
Forslagene til
løsning
Da LTTE foreslå en
interimsavtale 31 oktober i fjor kom det ingen offisiell
reaksjon fra regjeringen. De nektet å delta i
samtalene så lenge presidenten hadde tatt kontroll
over Forsvarsministeriet. Tigrenes ønske var en
midlertidig løsning med viss selvstendighet til
distriktene i nord og øst. Dette er en skisse som
har mange likheter med tamilenes forslag på
femtitallet! Fra LTTEs side er det ingen tvil om at
kravet på en selvstendig stat ikke lengre er
aktuelt. En eller annen form for føderasjon med
intern selvstendighet er det de nå satser på.
Dette er meget vanskelig å svelge for president
Kumaratunga og hennes nye regjering. Men det kan bli
andre meninger som dominerer dersom hun blir involvert i
fredsavtalene. Det er noe helt annet å drive
valgkamp enn å drive politikk. Man skall ikke
alltid dømme politikere etter deres mest ekstreme
retorikk. Kumaratunga har allerede bedt Norge om å
bidra til å løse konflikten mellom de
stridene tamilske fraksjonene.
Det sivile
samfunnet
Som i alle andre kriger er det
sivilbefolkningen som lider mest også i Sri Lanka.
Store grupper med internflyktninger, mange drives i
eksil, de skades av miner, krigen øker
fattigdommen og de blir brukt som soldater, i
opptøyer og som stemmekveg. Det var høy
valgoppslutning denne gang og på en måte har
"folket talt". Over tjue tusen valgobservatører
har gitt en midlertidig rapport om at det var relativt
lite fusk og vold denne gangen. 1400 tilfeller av vold i
valgkampen er et "akseptabelt nivå" i dette landet.
Noen kandidater ble drept og truet, men dette var langt
mindre enn selv optimistene hadde forventet. Om dette
valget setter kjepper i hjulene for håpet om en
snarlig fred eller om det gir samtalene ny fart
gjenstår å se. Det er få på
grasrota som ønsker seg mer krig og vold.
Krigstrøttheten er påtagelig i hele
landet.
©
TFF & the author 2004
Tell a friend about this article
Send to:
From:
Message and your name
|